I følge dette navnet kan den såkalte sikringen også forstås som en enhet som smelter og går i stykker. Arbeidsprinsippet er veldig enkelt: vi vet at når kretsen er kortsluttet, vil den øyeblikkelige strømmen være veldig høy, og ledningen vil også varmes opp. Hvis det ikke er noen beskyttelsessikring i kretsen, er det sannsynlig at det elektriske utstyret brenner ut.
For å beskytte elektrisk utstyr fra å bli utbrent ved utilsiktet kortslutning, fant folk opp sikringer og koblet dem i serie til kretsen. Nøkkeldelen er en spesiell metalltråd eller ledende ark med lavt smeltepunkt. Når det oppstår en stor strøm generert av en kortslutning og en overbelastning, vil den ledende delen av sikringen varmes opp, og dermed smelte smeltepunktet, bryte, miste koblingen og kutte strømmen. Dermed beskyttes elektrisk utstyr. Den store sikringsbutleren burde ha hørt om det, og det er en sikring. Noen lavspentsikringer egnet for lavspentmiljøer er mye brukt i forskjellig elektrisk utstyr og digitale elektroniske produkter.
Høyspentsikring: Arbeidsprinsippet er i utgangspunktet det samme, hovedforskjellen er at sikringsrøret er fylt med bueslukkende kvartssandpartikler. Den brukes hovedsakelig i høyspentmiljøer, som høyspentoverføringslinjer, transformatorer, transformatorstasjoner, etc., for å forhindre at elektrisk utstyr brenner ut på grunn av overbelastning og kortslutning.
